|
|
| Leksvik kommune ligger på nordsiden av Trondheimsfjorden rett overfor Trondheim. Selv om Leksvik regnes å tilhøre Fosen-halvøya så ligger den i Nord-Trøndelag fylke. Folketallet er omkring 3500, fordelt på 431 km². Kommunen består av 2 sogn, Leksvik og Vanvikan. Leksvik hovedsogn med kommuneadministrasjon ligger i østre (indre) delen av kommunen. Lenge var landbruk med husdyrhold og seterbruk den dominerende næringen. Det var ikke så merkelig når vi vet at den første brukbare veiforbindelsen til hovedsognet kom først på midten av 1960-tallet. Sikker elektrisistetsforsyning fikk ikke bygda før i 1957, men til gjengjeld innledet dette en ny æra for bygda ved at industrialiseringen skjøt fart. I dag må man kunne si at Leksvik har et allsidig og blomstrende næringsliv - både når det gjelder primærnæringer og industri. Kommunen har en rik og variert natur med gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. | |
|
Leksvik er blitt en ledende industrikommune i Nord-Trøndelag. I dag er det omkring 20 industribedrifter her med til sammen ca. 600 arbeidsplasser. Industrimannen og grunderen Bjørn Lyng har mye av æren for den industrielle revolusjon som er skjedd i Leksvik. Bildet til venstre viser litt av industriområdet ved Ytterelva/ Grande. |
Kommunesenteret ligger i dag mellom Kroa og Rønningen. Bildet til høyre er fra Rønningen. Foruten boligbebyggelse er det i dette området industri, dypvannshavn, marina og hotell. I gamle dager var det dampskipskai og samvirkelag her. Det var det også på Kroa. Disse to stedene konkurrerte om å være størst og viktigst. Da var det utvilsomt en god løsning å legge det nye senteret midt imellom. |
 |
 |
Den nåværende Leksvik kirke antas reist i 1670. Den er et dominerende landemerke i landsskapet der den kneiser oppe på Røstad-jordene. Dette bildet viser kirken sett fra sørøst. |
Her er kirken sett fra sørvest. Under restaureringen i 1860-årene mistet kirken mye av sitt opprinnelige inventar. Ved ny restaurering i slutten av 1950 og begynnelsen av 1960-årene er mye av det opprinnelige preget ført tilbake. |
 |
 |
I Leksvik lever stadig sagnet om soldat Anders Solli som ble drept av ulver på vei til parade i kirken i 1612. Det var på selveste julenatten soldaten traff på ulveflokker ved Korsen, omtrent midtveis mellom Markabygda og Dalbygda. Han skal først ha overvunnet én ulveflokk. Men da det en stund etterpå kom en flokk til hadde sabelen frosset fast i sliren. Bare en hånd lå igjen etter slaget. |
Sabelen befinner seg i
dag i Leksvik kirke. Men det er omstridt om denne virkelig er identisk med den sabelen
Anders Solli brukte. Minnesmerket står ved
gamleveien omtrent midtveis mellom Markabygda og Dalbygda. |
 |
 |
Midt i bildet er
Rosvoldsvean (eller bare Svean) som så og si ligger i "bunnen" av Dalbygda. I
bakgrunnen skimtes Hovstein-grenda. |
|
|
| Dette er Dalbygda i Leksvik sett fra "gangdøra heime". Bygdelaget ligger 6 - 7 km nord for Trondheimsfjorden. Det antas at dalføret utgjør bunnen og strendene av en gammel innsjø som etter siste istid brøt gjennom morenen mellom Myran og Rosvold. Bildet er tatt i 1966. | |
